Vi har...
...minst 6 trofaste lesere hver eneste dag. Tallet går aldri under (men ofte over, bare så det er sagt).
Jeg vil vite hvem dere er, men hva er oddsen for det, egentlig?
Det har ikke vært så mange innlegg fra min side, ettersom jeg har vært travelt opptatt.
Lets take this from the top!
Som dere helt sikkert har fått med dere, så har jeg nettopp hatt bursdag (26. november. Takk for alle gratulasjoner), og i forbindelse med det, tok jeg og min mor turen over Kattegat, til deilige Danmark. Båtturen gikk fra Larvik til Hirtshals på under 4 timer! Kjempeflott!
Jeg er glad jeg lever etter den båtturen, for å si det sånn. Det er det værste jeg har vært med på. Innrømmer at jeg er litt redd båter og vann, syntes egentlig det er litt ekkelt, men jeg kan ikke huske å ha vært sjøsyk før. Båten gynga forover, bakover, til siden og det ristet ukontrollert mye i hele greia. Det tok ikke mer enn 15 min før personalet var rundt med hvite, sterile spyposer til de mer sensitive om bord.
Jeg og mamma lå rett ut, mamma med en farge i hele ansiktet og ett blikk mot taket som jeg ikke kan tolke som noe annet enn "jeg vil av".
Vinden var 20 meter i sekundet, bølgene var 4-5 meter høye, jeg ville se ut, men klarte ikke presset, og løp tilbake til den trygge sofaen. Der ble jeg liggende og gnage på en ribbebit, som var det eneste som hjalp.
Endelig i land ble vi hentet, og fraktet til Dronninglund. Trodde aldri jeg skulle se land igjen...
Dagen derpå våknet jeg av at svetteperlene trillet nedover kroppen min. Jeg tenkte "hva faen?", men kom til å tenke på at det nok var feberen som forlot kroppen. Slik lå jeg i mange timer, ute av stand til å bevege meg. Jeg prøvde å stå opp, men utenfor dyna var det kaldt og ekkelt. Jeg trakk meg tilbake, og ble liggende enda litt til.
Dagen gikk uten at jeg fikk gjort noe særlig utav den, annet enn å gjøre den litt surere for alle andre. Ja, dere veit hvordan det er.
Etter en ekstremt lite produktiv dag tok jeg, mamma og Lisbet (mammas venninne) turen til Aalborg, en veldig koselig by litt utenfor Dronninglund. Dronninglund er på størrelse med Jevnaker, for dere som vet hvor det er, ikke akkurat noe storby. Jeg gikk berserk på søstrene grene, mens min mor (som er så flink til å finne ting til seg selv) endte opp med en taskig potetskreller...
La meg si det sånn, båtturen hjem var bra i forhold. Jeg var fortsatt litt grinete, men jeg sov det av meg etter en amper tur i taxfree'n.
Da jeg kom hjem ble jeg møtt av den koseligste lappen på døra noensinne, og en liten Darth Vader! Det er godt med gode naboer :)
Fikk veldig mange hyggelige hilsner denne dagen, og gaver ikke minst! Også ble det selvfølgelig noen bursdagspils med noen jævlig flotte folk, om jeg får si det selv.
Jeg er virkelig imponert over at så mange husket på det, og det fikk meg til å tenke litt på hvor utrolig dårlig jeg er på det. På forhånd og etterhånd, sorry og takk.
Helgen har vært utrolig bra.
At jeg har svevd på en rosa sky er kanskje den eneste måten å forklare det på. Jeg har gode folk rundt meg hele tiden, og bra ting skjer.
I kveld har jeg og Emma ledd oss ihjel over ett par slag yatzy og en kopp dansk te. Det endte med ett vinn og ett tap for begge, noe som i teorien er rettferdig, men hadde jeg fått ETT poeng til før bonus, hadde jeg grisevinni.
I tillegg fikk jeg SEKS like i SEKSERE, yatzy om du vil. Det som er surt er at etter mange nederlag blir man vandt til ikke å få yatzy, så noen kast tidligere strøyk jeg dette punktet, og fikk ikke min jævla yatzy! Hvor stor er oddsen for at jeg klarer å gruse Emma med en riktig yatzy en annen gang, liksom? Løpet er kjørt.
Men man må se ting på den lyse siden. Emma fikk livsgleden tilbake etter en tung dag, og det er bedre det enn at hun er sur resten av uka fordi jeg vant (igjen).
Det var jo en bitteliten oppdatering
Now show yourself, reader!
(dont be scared)
Marth.
PS:
Er du sulten?
Vil du ha kebab?
Bor du i Oslo?
Ikke gå hit, da får du kun mais.
Jeg vil vite hvem dere er, men hva er oddsen for det, egentlig?
Det har ikke vært så mange innlegg fra min side, ettersom jeg har vært travelt opptatt.
Lets take this from the top!
Som dere helt sikkert har fått med dere, så har jeg nettopp hatt bursdag (26. november. Takk for alle gratulasjoner), og i forbindelse med det, tok jeg og min mor turen over Kattegat, til deilige Danmark. Båtturen gikk fra Larvik til Hirtshals på under 4 timer! Kjempeflott!
Jeg er glad jeg lever etter den båtturen, for å si det sånn. Det er det værste jeg har vært med på. Innrømmer at jeg er litt redd båter og vann, syntes egentlig det er litt ekkelt, men jeg kan ikke huske å ha vært sjøsyk før. Båten gynga forover, bakover, til siden og det ristet ukontrollert mye i hele greia. Det tok ikke mer enn 15 min før personalet var rundt med hvite, sterile spyposer til de mer sensitive om bord.
Jeg og mamma lå rett ut, mamma med en farge i hele ansiktet og ett blikk mot taket som jeg ikke kan tolke som noe annet enn "jeg vil av".
Vinden var 20 meter i sekundet, bølgene var 4-5 meter høye, jeg ville se ut, men klarte ikke presset, og løp tilbake til den trygge sofaen. Der ble jeg liggende og gnage på en ribbebit, som var det eneste som hjalp.
Endelig i land ble vi hentet, og fraktet til Dronninglund. Trodde aldri jeg skulle se land igjen...
Dagen derpå våknet jeg av at svetteperlene trillet nedover kroppen min. Jeg tenkte "hva faen?", men kom til å tenke på at det nok var feberen som forlot kroppen. Slik lå jeg i mange timer, ute av stand til å bevege meg. Jeg prøvde å stå opp, men utenfor dyna var det kaldt og ekkelt. Jeg trakk meg tilbake, og ble liggende enda litt til.
Dagen gikk uten at jeg fikk gjort noe særlig utav den, annet enn å gjøre den litt surere for alle andre. Ja, dere veit hvordan det er.
Etter en ekstremt lite produktiv dag tok jeg, mamma og Lisbet (mammas venninne) turen til Aalborg, en veldig koselig by litt utenfor Dronninglund. Dronninglund er på størrelse med Jevnaker, for dere som vet hvor det er, ikke akkurat noe storby. Jeg gikk berserk på søstrene grene, mens min mor (som er så flink til å finne ting til seg selv) endte opp med en taskig potetskreller...
La meg si det sånn, båtturen hjem var bra i forhold. Jeg var fortsatt litt grinete, men jeg sov det av meg etter en amper tur i taxfree'n.
Da jeg kom hjem ble jeg møtt av den koseligste lappen på døra noensinne, og en liten Darth Vader! Det er godt med gode naboer :)
Fikk veldig mange hyggelige hilsner denne dagen, og gaver ikke minst! Også ble det selvfølgelig noen bursdagspils med noen jævlig flotte folk, om jeg får si det selv.
Jeg er virkelig imponert over at så mange husket på det, og det fikk meg til å tenke litt på hvor utrolig dårlig jeg er på det. På forhånd og etterhånd, sorry og takk.
Helgen har vært utrolig bra.
At jeg har svevd på en rosa sky er kanskje den eneste måten å forklare det på. Jeg har gode folk rundt meg hele tiden, og bra ting skjer.
I kveld har jeg og Emma ledd oss ihjel over ett par slag yatzy og en kopp dansk te. Det endte med ett vinn og ett tap for begge, noe som i teorien er rettferdig, men hadde jeg fått ETT poeng til før bonus, hadde jeg grisevinni.
I tillegg fikk jeg SEKS like i SEKSERE, yatzy om du vil. Det som er surt er at etter mange nederlag blir man vandt til ikke å få yatzy, så noen kast tidligere strøyk jeg dette punktet, og fikk ikke min jævla yatzy! Hvor stor er oddsen for at jeg klarer å gruse Emma med en riktig yatzy en annen gang, liksom? Løpet er kjørt.
Men man må se ting på den lyse siden. Emma fikk livsgleden tilbake etter en tung dag, og det er bedre det enn at hun er sur resten av uka fordi jeg vant (igjen).
Det var jo en bitteliten oppdatering
Now show yourself, reader!
(dont be scared)
Marth.
PS:
Er du sulten?
Vil du ha kebab?
Bor du i Oslo?
Ikke gå hit, da får du kun mais.
Kommentarer
Trackback
