kosesnack

BASERT PÅ EN SANN HISTORIE.

Marthe og Kristina er alene hjemme for første gang siden Juni og får endelig lov til å gjøre det de selv vil.

Partysvensker GO HOME!



Kristina hadde heldigvis kjøpt to kilo juiceappelsiner, Marthe hadde heldigvis kjøpt sitronpresse på loppemarked i Birkelunden.

Noe måtte de jo ta seg til.



Det skulle ikke mye til, etter 8 appelsiner var to glass klare. Sjelden har friheten smakt bedre.





Kun et par sugerør og isbiter var nok for dem til å føle seg som gudinner.




De fikk straks smaken på det gode liv.

Blodet pumpet i årene, de følte seg tøffe, kreative og uavhengige.
Ingenting kunne nå stå i veien, "la oss gjøre noe skikkelig sykt," skrek Marthe.

Noe som medførte vill applus fra Kristina.





De skjønte hva som måtte gjøres. Marthe løp etter Atlaset og Kristina fikk peke i blinde.

Fingeren landet først på Kosovo, men etter å ha åpnet øynene smøg den seg rolig, men målrettet, mot Hawaii.
Nærmere bestemt O'ahu.







Å reise til Hawaii må være den enkleste jobben i verden.
Vita Pro-reklamen lyste plutselig opp på tv-skjermen, spørsmålet var besvart, og de visste hva som måtte gjøres.

Plutselig satt de i solen omkranset av nisei, palmer, menehune og skumle sjødyr.





Solen i Hawaii er sterk. Det er viktig å beskytte seg med solfaktor 60 eller mer.
Det stod i reiseboka, en bok de fulgte til punkt og prikke.




Livet på Hawaii var over all forventning, men etter å ha slikket sol i lange timer var det på tide å utforske øya. 

De spiste banh hoi i Moloka'i på populære og turistvennlige Moloka'i Outdoors, red på hestene ved vakre
Pu'u O Hoku Ranch og utforsket stillehavet under instruks fra en hyggelig kar kalt Mike ved Gypsy Sailing Adventures hvor vi både snorklet med delfiner og dro på hvalsafari.

Spontanturen til Moloka'i var en spennende opplevelse for dem begge, men jetlaget slo inn, og de vendte snuten tilbake mot strendene, denne gangen falt valget på Kaua'i.
Mike anbefalte dem å sjekke ut Kalalau Beach.

De dro heller til Donkey Beach som enhver humorist ville gjort.




De skulle ha hørt på Mike...
 Det var ikke mye å ta seg til på Donkey Beach, men det var egentlig likegreit. 
De tok en siesta ved sjøkanten, og sovnet stille til brusing fra bølgene.



Sånt blir man tørst av, så de sjenket seg rett og slett et glass vann. 

Og det var da de oppdaget av Phillip hadde sneket seg med på lasset.
Oi sann.



De satt seg ned og pratet om dette. Men som kjent er det lettere å få tilgivelse enn tillatelse,
og denne lille overraskelsen viste seg å være det beste som kunne ha skjedd.

Phillip strålte av glede, kalde Norge er ingenting i forhold til Hawaii for en gullfisk.
De koste seg inn i de sene timer alle tre.



I løpet av turen hadde Phillip kommet i prat med en ekte Nukupu'e som hadde lært han hemmelige sangteknikker bevart i hemmelige Pu'u Honuaer i mer enn hundre år.

En overraskelse som vi hadde mye glede av de siste timene på den omdiskuterte øya. Kanskje nettop derfor var de alle enige om at denne dagen hadde vært kanskje den beste for dem alle.



ALOHA!