kosesnack

Jeg og Emma er hjemme i senga igjen og ser på Lost. Vi er kommet til Trough the Looking Glass part 2, noe jeg fortsatt, etter å ha sett den kanskje fem ganger, er det tristeste som noen gang er laget for tv.

Vi gråter litt, Emma gråter hvertfall like mye som hva jeg gjorde første gang jeg så den, jeg har aldri sett henne så trist før. 
Jeg kan ikke forstå hvordan menneskene bak tv-serien kan ha hatt samvittighet til å skape noe sånt.

Kristina