kosesnack

I dag åpnet butikken hvor jeg har jobbet siste par ukene. Til nå har jeg vært generelt skeptisk til vertskapet, jeg er kanskje ikke vant til å omgås slike mennesker før, og i forkant av åpningen har jeg helst stått alene i et hjørne og satt på alarmer og unngått de andre.
Det er bare humoren som har plaget meg, her om dagen snakket sjefen om at vi måtte rydde unna ting fra brannveier så vi ikke snubler i dem hvis det brenner og lyset går. Da begynte en ansatt å synge på "no milk today" og avsluttet det hele i et veldig latterbrøl. Og alle andre lo også! Ikke jeg. Det er hvertfall ikke min humor.

 I lunsjen har jeg pleid å ta bussen hjem til pappa for å spise der, men det har jeg stort sett ikke rukket så jeg har måttet snu på halvveien slik at bussturen ikke er til annet nytte enn å slippe å omgås mine kolleger i pausen.

Én gang rakk jeg helt hjem til pappa. (Fordi jeg oppdaget et smutthull i pausesystemet som utvidet min pausetid med kvarter. Jeg benyttet meg av både pausen til dameavdelingen OG barneavdelingen. Hah.)

Men da jeg skulle dra hjem igjen etter å ha spist litt potetmos kom jeg akkurat tidsnok til å se 25 bussen forlate min holdeplass. Og jeg gadd ikke vente et kvarter, så jeg kappgikk til en nærliggende holdeplass hvor 54bussen skulle gå. Det samme skjedde på nytt. Jeg tenkte jeg skulle gå tilbake til 25bussen, men sitte litt på holdeplassen til 54 siden der var det tak og det snødde litt. Så ble jeg lei, og tenkte å gå til holdeplassen litt lenger ned i dumpa hvor 25bussen også går, så jeg fikk noe å gjøre. Holdeplassen var lenger unna enn jeg trodde, og igjen skjedde det samme. Bussen forlot holdeplassen da jeg var 200 meter unna. Burn.



Det var vel da jeg skjønte at det eneste lure jeg kunne gjøre var å sette meg ned og vente et kvarter.
Jeg kom en time for sent tilbake fra lunsj, men det gjør ikke noe, ingen merket det. Det lønner seg å være asosial.

MEN!
I dag startet som sagt butikken og det var kjempegøy! Kundene var hyggelige, kollegaene er faktisk kjempetrivlige (nå har alle hm-tantene som var der under oppbyggingen forsvunnet) og for første gang siden jeg solgte Viasat kan jeg ærlig si at jeg syns jobben min er morsom.

Forrige uke var forresten Jan Rune bortreist, i mellomtiden har jeg fått tid til å være med venner, familie, jeg har tilogmed hatt venner på besøk, laget kake, kjørt bil og spilt masse piano.
Jeg har kost meg masse, men jeg må samtidig innrømme, selvom dette kanskje vitner om en ganske kjedelig personlighet, at jeg helst bare vil sitte ved siden av Jan Rune og spille mafia wars.

Erik er hjemme! Marianne kommer snart! Og det er snart jul. Gode tider.

Hilsen Kristina.