kosesnack

Jeg har blodsmak i kjeften, og kjærlighetssorg av ingenting.
Jeg har ett blankt ark som jeg vil fylle med alt mulig jeg tenker på, men det er vanskelig å få sagt det.

Emma sa til meg en gang at om man skal blogge, eller hva som helst, så må man ikke tenke på hvordan man presterer, men bare la ordene trille ut som man tenker dem.
Jeg har veldig vanskelig for å bare la det skje, for jeg har en del på hjertet.
Hva om det er for mange ting som vil ut på en gang? Skal man etterlate seg ett kaos av bokstaver og vente på at noen forstår? Spy det ut.
arepfjwefmpoe weinalne fnarfpaorjaceh?!?!!??

Hjertet mitt dunker og kroppen min skjelver. Det her er helt klart noe av det vanskeligste jeg har vært med på, men jeg kan ikke gjøre noe med det. Bare ligge å dø, og akseptere at sånn er det bare.
Det her er både det beste og det værste som kunne skjedd.

I want you like Hawaii!

Deja vu (ikke at det har noe med resten av innlegget å gjøre).

Det spiller ingen rolle om noen leser eller ikke leser dette.
Peace.



M.