kosesnack

Jeg så innlegget til Kristina, og jeg er veldig glad for at hun føler sånn om oss. Vi må ta vare på de kjære vi har, og for mitt vedkomne så bor min mor så langt unna, at kollektivet blir familien.

Fikk akkurat vite at jeg ikke får sykepenger, fordi vimselegen min ikke kan gjøre jobben sin ordentlig. Sykemeldingen min er visst ugyldig, og det er ikke engang min feil at den ble levert for sent. Elendige folk som ikke klarer å gjøre jobben sin og fylle inn der de skal på ett skjema. Hvor mange ganger har ikke hun gjort det før? Tuller hun med meg? Eller gjør hun det på faen kanskje? Jeg er så motherfuckings lei penger. Avskaff hele shiten!

JEG HAR FÅTT NOK!
Jeg er så jævlig lei og trøtt på at man skal jobbe for å kunne overleve. Jeg er så jævlig lei hele systemet og alle amøber som leker gud. Og skal reglene gjelde for noen, så skal det faen meg gjelde for alle. Ikke noen goder for de på toppen. Alt kjennes så jævlig urettferdig, og jeg føler meg som en slave, en liten maur som går rundt og bygger verdes største hus som ikke engang er til meg, jeg er bare en brikke, og jeg skal dø for det huset.
Når skal man egentlig få tid til seg selv?
Mesteparten av livet ditt så jobber og sover du. Hva med resten av tida? Det er ikke rart folk plutselig en dag er 50 år, våkner opp og lurer på hva faen de har gjort den siste tiden.

Jeg er forsåvidt glad, men jeg er sint.
Kjempesint.
Forbanna.
Angrycat.
Angryfist.

Jeg trenger en puchingbag!

Men nå er jeg litt glad igjen, for Jack er her, og Emma er så flink til å muntre opp meg. Hun har det i smilet, og i krøllene.
Virker som om det er litt smådepresjoner i alle rom her i dag.