kosesnack

Jeg vil blogge litt. Det er så mye bra som skjer i livet mitt om dagen, men etter at jeg begynte på nye p-piller har jeg gått rundt som et hormonelt uvær, jeg har ikke vært så konstant sentimental siden jeg var 13 og 14. Over alt. Jeg håper hvertfall det er derfor, hvis ikke må jeg jo være psykisk skadet.

Jeg er lei meg for at svineinfluensa er dritt, for at mine beste venner har flyttet til utlandet, jeg er lei meg for at det kanskje blir for mye for Ingrid med en liten unge selvom jeg vet at hun har det kjempefint med han. Jeg er bare redd for at det blir for mye for henne. Og jeg er lei meg for at jeg kritiserer folk som jeg egentlig er kjempeglad i.

Men mest av alt er jeg lei meg for egoistiske ting som at venstrebenet mitt aldri kommer til å bli helt bra igjen, at jeg sliter økonomisk og at jeg enda ikke har kommet meg på et studie.

Og det er faktisk venstrebenet mitt som plager meg mest. Benet som også nesten aldri gjør vondt lenger.
Men det driter jeg i. Det har gjort vondt før.

Jeg og Sigrid har blitt forryttere til to hester i Sørkedalen hver mandag. Sigrid er den jeg fortsatt kjenner som jeg har kjent lengst, og sånne ting syns jeg er fint. Vi trives hvertfall kjempegodt med hestene, han lengst frem, den brune, er "min". Victor. Jeg vet at den bakerste er mye penere, jeg liker egentlig ikke tunge hester som Victor, siden de pleier å være dritt, men Victor er en fornøyelse. Mye personlighet og ikke noe tull.

Han gjør meg veldig glad. Og Jan Rune gjør meg veldig glad. Og Emma og Marthe som alltid skjønner når jeg ikke har det så bra selvom jeg ikke sier noe om det. Jeg trenger bare å si hei så skjønner de alt. Sånne ting gjør meg veldig glad.

Akkurat nå gjør de meg så glad at jeg nesten får lyst til å gråte igjen. Jævla hormoner.

Kristina