kosesnack

Jeg har jobbet i dag, mine føtter verker. Da jeg var ferdig var det kaldt og dum som jeg var tenkte jeg at 23-bussen, altså ringvei-bussen, var det riktige valget å ta i dag siden det er sånn 20 meter kortere dit enn til t-banestasjonen.

Klokken var 4, verste rushtid, og jeg valgte bussen som kjører ringveien. Fuck my life.

Jeg lider av et lite nøkkelproblem om dagen, og jeg måtte klatre inne vinduet.
Da jeg hang i vinduskarmen, halvveis inne, halvveis ute, mistet jeg den ene støvelen min, og ikke nok med det; en forbipasserende stoppet opp og spurte meg hva jeg drev med. Jeg fortalte at jeg bor her, hun virket skeptisk og ble stående og GLO til jeg omsider klarte å stotre meg inn vel preget av et aldri så lite prestasjonspress.

Nåvel, dagen utviklet seg allikevel til å bli en gledens dag, jeg surfet som vanlig på internettet da jeg var kommet meg i hus, og kom til å klikke meg forbi mine og Mariannes musikkprosjekter fra gamle dager. Jeg blir alltid i like godt humør av å lytte til -og kikke på, gamle minner fra den tiden hvor vi visste alt.







Jeg syns jeg var kulere da jeg var 15 enn hva jeg er nå.


Og GRATULERER MED DAGEN MARTHE! Det venter en overraskelse på døra til deg! Kom hjem!!!!!!!!!!!!!!

Kristina

Det er bedre å spørre om tilgivelse enn tillatelse, så tilgi meg Emmz, for å ha endret design. Men forandring fryder, og vi trengte det. Capiche?

Etterfulgt av en tur på moloch, så havnet jeg, Emma og Charlotte på nach med 3 gentlemen med for lite barskap. Jeg var overbevist om at dette var gamle kjenninger av Emma, og godtroende som jeg er så ble jeg overtalt. Ikke at jeg angrer, for vi hadde det riktig kult alle sammen. De var riktige herrer i dress, og for første gang i mitt liv har jeg åpnet en champagneflaske på riktig vis, og lært at cava (uansett hvor morsomt det er å si) er andre klasses. "Sitter på balkongen og drikker cava" er liksom ikke like kult lenger...
La det nå komme frem at Emma ikke hadde peiling på hvem de var, det bare virket som om de ikke hadde treft hverandre på flere år og ble helt overveldet når de hilste på hverandre. Ikke visste vi at de nærmet seg 40 alle sammen heller, men vi smilte og lo av det hele og gjorde det beste utav situasjonen. Taxi hjem til døra fikk vi også dekket :)

I skrivende stund sitter jeg i Dronninglund i Danmark, med ett glass vin. Jeg kan ikke si at jeg har følt meg så bra de siste dagene. I dag våknet jeg i en dam av svette. Håper det går over veldig fort over, for jeg har ikke råd eller ork til å bruke flere egenmeldinger. Kjennes ut som om jeg har ett rivjern i halsen. 
I går (mandag) dro jeg på jobb med feber og vond hoste. Mamma hentet meg på jobb, også tok vi turen til Danmark. For å være helt ærlig så var det den kjipeste båtturen jeg har hatt noensinne! Jeg var dårlig fra før, og da hjelper det ikke med 4-5 meter høye bølger og en vind som blåser 20 meter i sekundet. Båten vugga helt sinnsykt mye, og både jeg og mamma lå rett ut med hvite, ensfargede ansikter.. INTE KUL! Jeg har aldri vært spesielt redd for å kjøre båt, men det var ett lite øyeblikk der hvor jeg ikke trodde vi skulle komme levende fra det.

Jeg elsker Danmark, men det er sant som de sier at "there's no place like home".
Jeg skal nyte livet og dagene, også skal jeg hjem til den beste naboen i verden :)

Cheeze out!
Mardypants.

Nå har vi spilt den endeløse veien og jomfruen óg.



Kristina vant begge.



Emma vant yatzy.

Andre hadde bedre ting å gjøre.

Kristina og M.

Jeg sitter alene i stuen, tvn er skrudd av og koser meg akkompagnert kun av sentrifugen, vasken er snart klar.

Emma har besøk av Charlott(e?) og Marthe har ikke besøk av noen, de har hvertfall dratt ut for å danse en eller annen plass. Jeg kan ikke være med for jeg har i dag besøk av min lillebror Herman. Det passer meg egentlig godt for jeg er ikke så glad i å danse.

Men jeg har hatt det veldig hyggelig, mamma kunne ikke ha alle ungene sine i dag, så hun har videresendt dem til sine øvrige unger. Herman skulle egentlig til Ingrid sammen med Elise, men han ville visst heller være med meg. ( :) ) Men å, så hyggelig det har vært, han er min favorittunge. Jeg har stort sett sittet og sett han spille wii i dag, og fornøyet meg over dagens ungdom mens jeg har matet han med godteri og slikkerier.

/>

Jeg har jobbet i hele dag, fra 9 til halv 6. Og det var bra. Nok ingen overraskelse for de av dere som har fått med seg at moren til Erik, the mother of all mothers, kjøpte klær hos meg i dag, men det er ikke bare det. Jeg er forelsket i alle på jobben min, hvertfall et par stykker.
Jeg har i dag lagret nummeret til min kollega Solveig på mobiltelefonen min etter at hun kjøpte en kjøttkake til meg i lunsjen.

Jeg tenker egentlig at jeg kjeder meg litt nå, derfor blogger jeg. Men jeg gjør egentlig ikke det, jeg hører på Mozart og konverserer med Sunniva over gudsforlatte facebook chat. Jeg liker det.
Herman har akkurat sovnet etter et lenge etterlengtet sukkerkick.

Today, I woke up a little after seven. I felt sick to my stomach because last night was my bachelor party and I drank more than I ever have before. I checked my phone, and I had received 42 missed calls. It was seven o'clock pm. Today was my wedding day. Fuck my life.

Kristina.

I dag åpnet butikken hvor jeg har jobbet siste par ukene. Til nå har jeg vært generelt skeptisk til vertskapet, jeg er kanskje ikke vant til å omgås slike mennesker før, og i forkant av åpningen har jeg helst stått alene i et hjørne og satt på alarmer og unngått de andre.
Det er bare humoren som har plaget meg, her om dagen snakket sjefen om at vi måtte rydde unna ting fra brannveier så vi ikke snubler i dem hvis det brenner og lyset går. Da begynte en ansatt å synge på "no milk today" og avsluttet det hele i et veldig latterbrøl. Og alle andre lo også! Ikke jeg. Det er hvertfall ikke min humor.

 I lunsjen har jeg pleid å ta bussen hjem til pappa for å spise der, men det har jeg stort sett ikke rukket så jeg har måttet snu på halvveien slik at bussturen ikke er til annet nytte enn å slippe å omgås mine kolleger i pausen.

Én gang rakk jeg helt hjem til pappa. (Fordi jeg oppdaget et smutthull i pausesystemet som utvidet min pausetid med kvarter. Jeg benyttet meg av både pausen til dameavdelingen OG barneavdelingen. Hah.)

Men da jeg skulle dra hjem igjen etter å ha spist litt potetmos kom jeg akkurat tidsnok til å se 25 bussen forlate min holdeplass. Og jeg gadd ikke vente et kvarter, så jeg kappgikk til en nærliggende holdeplass hvor 54bussen skulle gå. Det samme skjedde på nytt. Jeg tenkte jeg skulle gå tilbake til 25bussen, men sitte litt på holdeplassen til 54 siden der var det tak og det snødde litt. Så ble jeg lei, og tenkte å gå til holdeplassen litt lenger ned i dumpa hvor 25bussen også går, så jeg fikk noe å gjøre. Holdeplassen var lenger unna enn jeg trodde, og igjen skjedde det samme. Bussen forlot holdeplassen da jeg var 200 meter unna. Burn.



Det var vel da jeg skjønte at det eneste lure jeg kunne gjøre var å sette meg ned og vente et kvarter.
Jeg kom en time for sent tilbake fra lunsj, men det gjør ikke noe, ingen merket det. Det lønner seg å være asosial.

MEN!
I dag startet som sagt butikken og det var kjempegøy! Kundene var hyggelige, kollegaene er faktisk kjempetrivlige (nå har alle hm-tantene som var der under oppbyggingen forsvunnet) og for første gang siden jeg solgte Viasat kan jeg ærlig si at jeg syns jobben min er morsom.

Forrige uke var forresten Jan Rune bortreist, i mellomtiden har jeg fått tid til å være med venner, familie, jeg har tilogmed hatt venner på besøk, laget kake, kjørt bil og spilt masse piano.
Jeg har kost meg masse, men jeg må samtidig innrømme, selvom dette kanskje vitner om en ganske kjedelig personlighet, at jeg helst bare vil sitte ved siden av Jan Rune og spille mafia wars.

Erik er hjemme! Marianne kommer snart! Og det er snart jul. Gode tider.

Hilsen Kristina.